Å reise seg igjen

            Vi har utfordringer i livet, store og små, men ingen slipper unna. Noen ganger skjer det uforutsette ting som er så vanskelige at vi aldri tror vi kan komme over det. Det kan dreie seg om dødsfall blant våre nærmeste, alvorlig sykdom, å bli offer for krig og ulike voldshendelser, lemlestelse som følge av alvorlig ulykkke, å miste livsgrunnlaget av ulike grunner, havne i fengsel, være tynget av gjeld – det er så mye at jeg umulig kan ramse opp alt.

             Når vi opplever noe så vanskelig, kan alt synes håpløst. Ingen ting betyr noe lenger. Livet kan aldri bli som det en gang var, og det kan føles som det ikke lenger er verdt å leve. Men vi kan reise oss igjen. Det kan være vanskelig å tro at vi noen gang kan få det bra igjen når alt er som mørkest, og det kan ta lang, lang tid.

             Når vi opplever noe traumatisk, er det oftest slik i begynnelsen at tankene hele tiden kretser rundt det som har hendt oss. Vi kan ha søvnløse netter, miste matlysten og miste interessen for alt det som før ga oss glede. Så gradvis, og ofte helt umerkelig, kan vi ta oss selv i å glemme det vonde i kortere eller lengre perioder. Glede oss over samvær med venner, naturen rundt oss, ta del i ulike aktiviteter. Matlysten vender tilbake, søvnen normaliseres igjen. Vi opplever at livet ikke er slutt, men at det fortsatt er mulig å ha det bra.

             Mange ganger er vi sterkere enn vi tror. Det kan virke ufattelig hvordan enkelte har greid å reise seg igjen etter de mest grusomme opplevelser. Det viser at det alltid er håp, at det gjelder å ikke gi opp ved første korsvei. Eller ved andre eller tredje for den del, for mange opplever gjentatte katastrofale hendelser, og likevel greier de å reise seg igjen. Det kan være mange grunner til det, og det trenger ikke nødvendigvis å kreve store viljeanstrengelser. Det kan være at vi midt oppe i elendigheten oppdager hvor priviligerte vi er. Vi kan legge merke til ting vi tidligere har vært blinde for; hvor mange som bryr seg, hvor mye omtanke og kjærlighet som finnes der ute. Eller vi kan finne en ny mening med livet vårt ved å bidra med vår egen kunnskap og erfaringer som andre kan dra nytte av. Vi kan også bidra til forandring i verden på et mer overordnet plan ved å melde oss inn i en hjelpeorganisasjon eller aksjonere for saker vi finner viktige. Det viktigste stikkordet er mening. Noe som engasjerer eller oppsluker oss, og det er forskjellig fra person til person. Hvis vi gransker oss selv nøye, finner vi gjerne ut hva som gir oss glede eller hva som tidligere har gitt oss glede. Å male, tegne, skrive, svømme, sparke fotball eller hva som helst. Det vi liker å gjøre, er vi ofte gode på og da kan vi bidra til å hjelpe andre som er mindre gode. Det gir mening. Når vi bidrar på denne måten, glemmer vi lettere våre egne problemer. Når vi ser hva andre sliter med og opplever at vi kan utgjøre en forskjell, kanskje bare som en god samtalepartner, gir det mening.

             Begrepet posttraumatisk stress kjenner de fleste, men et mindre kjent begrep er «posttraumatisk vekst». Det kan defineres som en positiv endring som oppstår som følge av å kjempe med svært utfordrende livskriser. To ledende eksperter på posttraumatisk vekst, Richard Tedischi og Lawrence Calhoun, har kommet fram til fem ulike måter som folk kan vokse på etter en krise:

  1. De utvikler sterkere menneskelige relasjoner.

  2. De oppdager nye retninger og formål i livet.

  3. Opplevelsen kan hjelpe dem til å finne sin indre styrke.

  4. De får et dypere åndelig liv.

  5. De opplever en fornyet verdsettelse av livet.

(Kilde: Emily E. Smith «Glem lykke, finn mening»)

              Disse ekspertene mener også at de som greier å bygge seg opp igjen etter alvorlige kriser er bedre rustet til å håndtere framtidig motgang og at de etter hvert vil leve et mer meningsfullt liv.

             Jeg tror det er mye sannhet i dette. Vi kan alltid bygge oss opp eller reise oss igjen etter kriser og vanskelige hendelser. Dels har jeg selv erfart det og dels har jeg sett at venner og nære bekjente som har gjennomgått de mest voldsomme livskriser, er kommet styrket ut av det.

Vi er sterkere enn vi tror.