Selvrespekt

 

               For å ha det godt både med oss selv og i forholdet til andre, bør vi i den grad det er mulig leve i tråd med egne verdier og interesser. Det er lett å tenke at våre egne behov er mindre viktige enn andres, at det er egoistisk å si nei hvis noen ber om en tjeneste. Ofte sier vi ja uten å tenke oss om, uten å kjenne etter hva vi egentlig ønsker. Det er fint at vi bryr oss om andre, at vi viser omsorg og ønsker å støtte og hjelpe der det trengs, men det betyr ikke at vi alltid må sette våre andres behov foran våre egne. Det gjelder å finne en god balanse. Det er viktig at vi er ærlige overfor både oss selv og andre og lærer å sette tydelige grenser. Vi er ikke her for å leve opp til andres forventninger og slett ikke når disse kommer i konflikt med egne forventninger til oss selv eller egne behov.

               Selvrespekt er å ta seg selv på alvor. Det er å se på seg selv som verdifull, som en som fortjener respekt og anerkjennelse for den man er, ikke bare for det man gjør. Vi er forskjellige individer med ulike behov og interesser, og det er ikke alltid vi forstår hverandre. Når kommunikasjonen er dårlig, når vi uttrykker oss utydelig, kan det føre til misforståelser og vi kan føle oss misbrukt og manipulert. Derfor er det så viktig at vi er så ærlige vi kan, at vi uttrykker egne behov og ønsker uten å vise andre mindre respekt av den grunn. Alle er like verdifulle. Ingen skal behøve å la seg tråkke på enten det skjer bevisst eller ikke. Den som manipulerer gjør det ikke alltid bevisst, og selv er vi ikke alltid klar over egne behov. Men dette kan vi trene på. Vi kan øve opp oppmerksomheten ved å kjenne etter hva som skjer i kroppen når vi er i samhandling med andre. Og hva skjer med tankene og følelsene våre? Føler vi et snev av uro? Er det noe i oss som stritter imot, selv om vi ikke helt vil vedkjenne oss det?

               Vi trenger alle å lytte til oss selv. Noen ganger er det vanskelig. Det er så mye «støy» fra omgivelsene. Både reelle og innbilte forventninger fra andre mennesker legger ofte føringer for våre egne forventninger til oss selv. Det gjør at vi blir eller later som vi er noe vi ikke er. Vi er blitt så vant til å spille roller at vi ikke en gang merker det selv. Derfor er det så viktig at vi stopper opp og kjenner etter. At vi respekterer og anerkjenner de følelsene vi har og ikke lar andre bestemme hvem eller hvordan vi skal være.