Splittelse eller samhold

 

            Vi lever i en turbulent tid med store motsetninger. Det ser ut som de ytterliggående kreftene som domineres av hat mot minoriteter, maktmisbruk og korrupsjon, eskalerer verden over. I USA har politivold og drap av svarte medborgere utløst store protestbevegelser, som igjen har ført til voldelige opptøyer i mange amerikanske byer. Vi skriver nå desember 2020, og det er nettopp gjennomført et presidentvalg i USA som har splittet folket ytterligere. Avgående president Trump har hittil nektet å innrømme valgnederlaget og har fått støtte av mange av sine tilhengere.

            I flere måneder nå har vi dessuten levd med en koronapandemi som har krevd mange dødsfall og strenge restriksjoner verden over. Mange nekter å ta epidemien på alvor og forholder seg til fantasifulle konspirasjonsteorier som ufarliggjør viruset, og de saboterer smittevernstiltakene. I enkelte europeiske byer har det vært store protestdemostrasjoner mot tiltakene som er satt i verk, og det til tross for at smittetallene og antal dødsfall har fortsatt å øke i mange land.

            Det virker som den politiske polariseringen og splittelsen har hatt en enorm økning i de senere år. Konflikter utspiller seg særlig i sosiale medier, hvor debattene blir stadig mer uforsonlige. Konspirasjonsteorier, falske nyheter og rykter deles mer enn før, de spres veldig fort i vår nettbaserte hverdag og bidrar til mer polarisering.

            Konflikter og motsetninger har det alltid vært i verden, religionskriger, rasekonflikter, kamp om ressurser og andre forhold som skaper splittelse. Om det er blitt verre nå enn tidligere er vanskelig å si. På mange områder har det uten tvil blitt bedre, det har bare tatt nye former.

            Kanskje trenger vi mer enn noen gang å stå sammen. Ikke som medsammensvorne moten reell eller innbilt fiende, men som mennesker med et felles mål om en bedre framtid for kommende generasjoner. Mitt håp for året vi snart går inn i og for år som følger er at vi legger fordommene på hylla og gir oss tid til å bli kjent med hverandre i stedet for å bekjempe hverandre. Hvis vi gir oss tid til å lytte og prøve å forstå hverandre, vil vi kanskje oppdage at det er mer som forener enn skiller oss.

            Jeg håper at vi kan lære å samarbeide for en bedre fordeling av ressursene, for renere luft og vann, både for å bevare egen helse og for å å hjelpe utrydningstruede arter. Til slutt håper jeg på en mer fredelig verden. At flere og flere vil innse at kriger og voldshandlinger ikke tjener til noe godt for noen av oss, men at vi heller bør jobbe for dialog og samhandling med sikte på at vi alle kan få det bedre.