Prøving og feiling.

 

  Det er utrolig hva man ikke kan når man av ærlg hjerte ikke prøver.

                                                               Piet Hein

                                              

                  Til tider har de fleste av oss ganske små tanker om oss selv. vi synes ikke vi får til det vi vil, at vi ikke er gode nok eller slik vi "burde" være eller kunne ha vært.Vi går lett i den fella at vi sammeligner oss med andre, og da velger vi ikke de middelmådige, men de som er vellykkede, som "får til ting", som gjør det "riktige". 

                    Men faktum er at vi alle kan mye og vi kan alle lære. vi kan ikke alle være verdensmestere på alt. Vi er født med forskjellige egenskaper og ulike talenter, men har alle muligheter til å utvikle oss og kan lære nye ting livet igjennom. Og vi kan slutte å snakke negativt om oss selv, som vi ofte gjør. I stedet for å si "Jeg kan ikke synge", kan vi kanskje si at vi kan synge litt eller godt nok. Selv har jeg blant annet sagt både til meg selv og andre at jeg ikke kan sy. Men jeg liker farger, og for kort tid siden fallt jeg for fristelsen til å kjøpe et stykke fargerikt bomullsstoff, og det burde jo brukes til noe. Jeg fant en kjole i skapet som jeg brukte som mal, og etter en del prøving og feiling endte det opp med å bli en fin sommerkjole. Så heretter skal jeg i det minste si at jeg kan sy litt.

                    Når vi tror at det er noe vi ikke kan begrenser vi oss selv og bryr oss ikke en gang om å prøve. Jeg har ofte erfart at med litt tålmodighet kan jeg få til noe jeg i utgangspunktet trodde var håpløst. Vi kan som oftest mer enn vi tror, det gjelder bare å ikke gii opp for tidlig. Samtidig må vi akseptere at vi ikke kan få til alt og at det finnes de som er flinkere enn oss. Det å oppleve at vi stadig mislykkes, skaper bare frustrasjon, og da er det greit å stoppe i tide og heller be om hjelp eller overlate jobben til de som kan bedre. Det gjelder å finne en god balansegang mellom prøving og feiling. Ikke gi opp for tidlig, men heller ikke bruke for mye tid og krefter på noe som er altfor vanskelig og krevende. For det er vel så viktig at det vi gjør gir oss glede og at vi får en følelse av mestring.   

                   Vi lærer stadig nye ting og lærer av våre feil og våre erfaringer. Det kan godt tenkes at det vi ikke får til i dag kan vi få til i morgen eller om noen år. Og vi kan godt lære oss å like ting som vi tidligere mislikte. Selv vantrivdes jeg i skoletimene med håndarbeid under oppveksten, men i voksen alder har jeg hatt mye glede av å strikke og ikke minst hekle. Jeg tok et heklekurs på mine eldre dager, jeg var vel da i slutten av 50-årene. På kurset laget vi bare kjedelige brikker og småduker, men jeg lærte teknikken, og jeg ble hekta. Siden da har jeg heklet topper og vester og et stort fargerikt lappeteppe, og nå slapper jeg godt av med  både strikking og hekling, selv om det ikke alltid blir perfekt. Her gjelder fortsatt prøving og feiling.   

                   Jeg tror vi alle har mange ubrukte evner og skjulte ressurser, og det er synd om vi ikke gir noen av disse en sjanse til å komme til uttrykk eller om vi gir opp ved første forsøk. Tenk på et lite barn som lærer å gå. Det snubler og faller, reiser seg og prøver på nytt, og plutselig kan det gå, med vaklende skritt i begynnelsen, men snart er det fullt utlært. Og slik er det med alt som er nytt, som vi ennå ikke har lært. Med prøving og feiling og en god porsjon tålmodighet kan vi lære mye som vi trodde vi ikke kunne,