Empati

 

 

       Å være empatisk er å se verden gjennom øynene til den andre,

        ikke å se din egen verden reflektert i deres øyne.

                                                               Carl Rogers

       

 

            Som mennesker er vi forskjellige og har ulike behov. Men noe jeg tror de fleste av oss har felles er ønsket om å bli sett som den vi er, at vi blir lyttet til og føler oss forstått og respektert. Empati handler om å kunne sette seg inn i andres følelser og å prøve å se virkeligheten ut fra den andres perspektiv.

            Noen ganger kan det by på utfordringer, for vi har alle våre fordommer. Vi kan stå langt fra hverandre både verdimessig og følelsesmessig, men da gjelder det å kunne akseptere at andre tenker annerledes. Det handler om å vise interesse og nysgjerrighet for den andre, for dennes ideér, interesser, kultur, oppveksthistorie og erfaringer. Det er viktig for oss alle å bli møtt med empati av blant annet helsepersonell når vi er syke eller har andre store utfordringer. Mange sårbare grupper har ekstra stort behov for å bli møtt på en god måte av sine medmennesker. Det kan være flyktninger og andre som er sterkt preget av sin oppveksthistorie, de kan ha opplevd omsorgssvikt, mishandling eller andre vanskeligheter.

            Ikke alle mennesker har like sterk utviklet empati, men hos de fleste kan det læres. Vi kan lære å lytte bedre og å prøve å forstå, og vi kan lære å veie våre ord, å ikke være fordømmende i våre ordvalg. Måten vi snakker på til andre og ordene vi bruker, kan ha stor makt. Vi kan såre uten å ville det, vi kan skape usikkerhet hos den andre, men vi kan også vekke tillit og frambringe glede. Det samme gjelder kroppsspråket og handlingene våre som også er en form for kommunikasjon. Alt dette har dessuten å gjøre med bevissthet, for skal vi møte noen med empati, er det viktig at vi er helt til stede i møtet og så godt som mulig prøver å leve oss inn i den andres følelser. Vi må gi slipp på våre fastlåste fordommer og forsøke å se «mennesket bak» ved å stille oss selv spørsmål som «Hvem er denne personen bak den harde masken?», «Hvilke tidligere opplevelser kan ha bidratt til slike tanker eller handlinger?», «Hvordan kan jeg best hjelpe han eller henne?».

            Skal vi vekke tillit hos andre, må vi også gi noe av oss selv. Et ekte møte er basert på gjensidighet, og da trenger vi å være åpne og våge å vise vår egen sårbarhet og egne begrensninger. Filosofen Martin Buber beskriver møtet med andre som et vågestykke fordi man involverer seg selv i det. Men selv om det å vise empati en sjelden gang kan by på utfordringer og at vi kan risikere å bli såret, så tror jeg først og fremst det vil berike både oss selv og de menneskene vi omgås.