Meningsfullt liv.

 

Man må ikke spørre om et liv med mening, man må gi det mening.

                                                       Håkon  Bleken

 

 

             Alle søker vi vel på en eller annen måte etter noe som gir livet mening. I alle fall gjelder det nok de av oss som er i stand til å tenke bevisst, men det er ikke dermed sagt at alle bevisst søker et meningsfullt liv.

             Hva som skaper mening vil variere fra individ til individ. For noen kan det være familien eller arbeidet, og bak der igjen ligger gjerne et behov for tilhørighet. Andre igjen har behov for store utfordringer. De ønsker å ha noe å strekke seg etter og setter seg større mål. Og atter andre finner størst mening i naturen, en gudstro eller troen på en åndelig virkelighet.

             Mange av oss forbinder et meningsfullt liv med å kunne bety noe for andre. Å kunne bidra med noe positivt i verden, utgjøre en forskjell på den ene eller andre måten. Noen engasjerer seg i frivillig arbeid, ofte for en sak de virkelig brenner for. Der treffer de gjerne likesinnede, mennesker med felles verdier og/eller felles erfaringer, noe som igjen gir en følelse av tilhørighet.

             Jeg tror at det for svært mange er viktig å leve i tråd med sine verdier. Men for å gjøre det, trenger vi å spørre oss selv hva som er viktig for oss. Vi trenger å bli kjent med oss selv, stille oss selv spørsmål som:

    • Hva er jeg god til?

    • Hvordan kan jeg bruke meg selv på best mulig måte?

    • Er det noe jeg brenner for?

    • Hvorfor er jeg her, finnes det er formål med livet mitt og har jeg en bestemt oppgave å utføre?

             Det handler om identitet, om å være den jeg ønsker å være eller den jeg faktisk er. Det handler om å få brukt seg selv, ta i bruk sine talenter og leve ut sine potensialer. Og det handler om å leve i tråd med egne verdier, om å være ekte og å legge bort den masken vi ofte iklær oss for å tekkes andre. Det er ikke alltid lett. Vi har et ønske om å bli likt og respektert av andre, samtidig som vi har behov for å være oss selv og bli sett og respektert som den vi er. Og disse behovene kan være i konflikt med hverandre.

            Mennesker er ulike. Vi deler ikke alle de samme verdiene, og ingen av oss kan forvente å bli likt av alle. Hvis vi velger å leve et autentisk liv, er det ikke alle som vil like det, men vi har ingen mulighet til å tilfredsstille alle, og det er heller ikke ønskelig. Det som er viktigst er at vi greier å leve så autentisk som mulig. Vi må akseptere at andre har sine egne behov og andre drømmer og verdier enn våre. Vår oppgave er å prøve så godt vi kan å virkeliggjøre våre egne drømmer, å leve i tråd med våre egne verdier og å gjøre vårt beste for å være oss selv på godt og vondt.

              Men hva med alt det vonde som skjer? Kan vi finne mening i det meningsløse? Det finnes mye krig og voldshandlinger i verden, et enormt antall mennesker på flukt, fattigdom og store klimaendringer på kloden, som vi synes å ha liten eller ingen kontroll over. På det personlige plan kan vi oppleve alvorlig sykdom hos oss selv eller våre nærmeste, vi kan oppleve store tap og andre alvorlige utfordringer. Tanken om å skulle se noe meningsfullt i alt dette kan virke provoserende og krevende, men hvis vi dukker litt dypere ned i spørsmålet, så er der alltid en mulighet for å skape mening. Det første vi må gjøre er å akseptere det som er, at det har blitt som det har blitt, men deretter kan vi jobbe for å få til en forandring eller bruke erfaringene våre til noe positivt.

             For mange kan det å oppleve alvorlig sykdom føre til en større verdsettelse av livet. De kan sette mer pris på små gleder i hverdagen, bli mer takknemlige for hva de har og kanskje bli mer opptatt av åndelige eller dypere verdier. De kan engasjere seg i en organisasjon eller et politisk parti eller bidra på egen hånd på ulike måter. De kan bruke egne erfaringer til å hjelpe andre i lignende situasjoner som de selv har opplevd. Om vi føler oss aldri så små og hjelpeløse, så har vi alle mulighet til å utgjøre en forskjell. En enkel handling, som å gi naboen en håndsrekning eller noen hyggelige ord, kan bety mye for den det gjelder – det skal ikke alltid så mye til.

             I samfunnet vårt i dag dreier mye seg om forbruk. Mange er opptatt av å skaffe seg ting eller opplevelser som kan gi en kortvarig lykkefølelse, men det er ikke det samme som mening. Gleden ved å eie dyre og fine ting er oftest kortvarig. Å jobbe kun for å tjene mest mulig penger, gir som regel mer stress og utilfredshet enn en følelse av mening. Å tjene penger er selvsagt viktig når det dreier seg om å ha nok til livsnødvendige ting som mat, klær og husvære og en noenlunde tilfredsstillende levestandard. Å være fattig og måtte snu på hver krone gir neppe mening, men vi trenger ikke det mest luksuspregede. Dessuten er forbrukskulturen vår i dag lite bærekraftig. Det dreier seg mye om kjøp og kast – produksjon av klær krever enorme ressurser som påvirker klimaet i negativ retning, og mange av de klærne vi kjøper produseres dessuten av fattige barn som utnyttes på det groveste. All maten vi kaster kunne mettet millioner i en verden hvor mange sulter. Det er mye mer som kunne nevnes her, men poenget er at det å eie mange ting og å forbruke i den grad vi gjør i dag verken skaper lykke eller mening. Tvert imot vil det å dele med andre, å bidra til at vi tar vare på jorden og klimaet og at mennesker ikke blir utnyttet, enten det gjelder i klesindustrien eller på andre områder, føles meningsfullt for svært mange av oss.