Å lytte

 

            Når du snakker, gjentar du bare det du allerede vet.

            Men hvis du lytter, kan du lære noe nytt.

                                                                  J.P. McEvoy

 

 

             Er du god til å lytte? Er du opptatt av budskapet som blir formidlet, eller hører du bare ordene? Vi er vel alle mer eller mindre gode lyttere når vi blir presentert for et emne som engasjerer oss. Når den som snakker formidler et budskap som vi allerede er enig i, skjerper vi sansene. Det er derimot vanskelig å lytte med innlevelse til det meningsmotstandere har å si. Da kommer våre fordommer i veien, slik at vi både kan mistolke og overhøre gode poenger.

              Å være en god lytter kan kreve stor tålmodighet. Det kan være at den andre bruker ord som vi ikke forstår, at konteksten i budskapet er helt fremmed for oss, at vedkommende har en måte å snakke på som avleder oppmerksomheten fra hva det hun prøver å si. Eller det kan være helt andre forstyrrende faktorer. Ofte sier vi at «kjemien stemmer» eller at et bestemt menneske er lett å snakke med. Det betyr ikke nødvendigvis at vi er enige i alle ting, men kanskje mer at vi gir hverandre rom, at vi lytter til hverandre og at forholdet føles likeverdig.

             Filosofen Martin Buber (1878-1965) var opptatt av at det som skjer mellom et «jeg» og et «du» er basert på gjensidighet og at begge parter må være deltakende hvis det skal oppstå et virkelig møte. Et slikt møte mente han ville framkalle noe nytt, og partene ville få fram kvaliteter og muligheter hos hverandre. Han mente dessuten det var helt avgjørende at det lå til grunn en aksept av den andres annerledeshet (Martin Buber; «Jeg og du» 2007).

             Det finnes mye dårlig kommunikasjon både på det private plan og ellers i samfunnet, og ofte beror det på en manglende evne til å lytte. Ektefeller eller samboere snakker forbi hverandre, arbeidskolleger er mest opptatt av å legge fram egne synspunkter og lite interessert i hva andre har å si. Det samme gjelder politiske motstandere og andre med motstridende interesser både på nasjonalt og internasjonalt plan.

             For å få til en god dialog, er det viktig å ikke bare lytte til ordene som blir sagt, men også til kroppsspråk, stemmeleie og ansiktsuttrykk, og om mulig prøve å forstå hvilke følelser som ligger under. Vi bør unngå mest mulig å avbryte, men heller stille relevante spørsmål eller gjenta noe som blir sagt for å vise at vi lytter oppmerksomt. Vi bør vise respekt for motparten, selv om vi er uenige, og sist, men ikke minst trenger vi å lytte til oss selv.

             I møte med andre danner vi oss fort et førsteinntrykk. Vi har alle våre fordommer og tendens til å kategorisere mennesker, plassere dem i båser for «liker» eller «liker ikke». Så når vi treffer nye mennesker, kan vi prøve å bli bevisst på hva vi umiddelbart tenker eller føler. Vi kan lære å lytte til vår indre dialog og legge merke til egne fordommer før vi feller dommer over andre.