Frykt og bekymringer

 

                   Hvis du bruker livet på å engste deg for stormen, får du aldri

                    anledning til å nyte solskinnet.

                                                                          Morris West

 

            Frykt kan komme til uttrykk på mange måter. Det er en følelse vi opplever når vi føler oss truet, og det kan være både en reell fare vi står overfor eller en innbilt trusel. Mens frykt oftes har å gjøre med situasjoner vi står overfor her og nå, er bekymringer og/eller angst mer relatert til noe vi frykter kan skje i framtida. Bekymringer kan gjelde slikt som helse, økonomi og andre ting vi ikke har full kontroll over. Men begrepene brukes ofte om hverandre og kan nok også relateres til andre følelser.

             Det kan være nyttig å se hva som kan ligge bak en bestemt følelse som for eksempel sinne eller hat. I vår tid florerer det av hatefulle ytringer i det offtentlige rom, i kommentarfeltene på Facebook, i media og også i private samtaler. Jeg tror det som ligger bak slike ytringer svært ofte er frykt, at hat egentlig er fordekt frykt. Når folk kommer med grove beskyldninger mot de som skiller seg ut fra flertallet på en eller annen måte, tror jeg iallfall frykt spiller en vesentlig rolle: frykt for det ukjente, det som er annerledes, fremmed. De som blir utsatt for slike hatytringer tilhører ofte en bestemt kategori. De kan være homofile, innvandrere, ha feil religion eller feil hudfarge. Å komme med nedsettende eller hatefulle ytringer mot andre, kan også gjenspeile en frykt for å være «lik» den det gjelder, og det blir derfor ekstra viktig å markere avstand.

             For mange gir det nok en spesiell trygghet å kunne identifisere seg med den kultur, religion og nasjonalitet de er oppvokst med, alt annet virker truende. I løpet av de siste årene har det kommet mange asylsøkere og flyktninger til landet vårt, og det gjør at mange er redde for at vi skal miste vår egen kultur og identitet.

             Som nevnt kan det være en reell fare for at det vi bekymrer oss for kan inntreffe. Det gjelder både helsen vår, vår økonomi, forholdet til våre nærmeste, men også forholdet til verden rundt oss. Vår egen kultur har forandret seg gjennom mange hundre år og vil fortsette med det, uansett om vi ønsker flere fremmede velkommen eller ikke. Verden blir «mindre», vi lever i en epoke som kjennetegnes ved mer samhandling og kommunikasjon på tvers av landegrensene. Vi kan velge å tviholde på det vi kaller vår norske kultur og identitet eller norske verdier. Eller vi kan forsøke å åpne oss for det som er annerledes: være nysgjerrige, se om det er noe vi kan lære. Vi kan se på mangfoldet som noe positivt og berikende i stedet for noe som truer oss.

             Men selvsagt skal vi ta både frykt og bekymringer på alvor. Frykt kan få oss til å handle. Det er lite fruktbart å stikke hodet i sanden når vi står overfor en reell fare. På samme måte kan vi gjøre mye for å forebygge at ting vi bekymrer oss for skal inntreffe, såvel når det gjelder personlige forhold som lokale og globale. Her kan for eksempel nevnes den globale oppvarmingen som de aller fleste klimaforskere mener er mennskeskapt. Her er det grunn til bekymring, og flere og flere av oss begynner å ta det innover seg og forstår at vi trenger å handle nå.

             Og likevel: hvis frykt og bekymringer får lov til å prege hverdagen vår, er det mye mer til skade enn til gavn. Vi kan se den reelle faren og vi kan ta våre forholdsregler, men tross alt velge å glede oss over alt som er bra og trøste oss med at det meste av det vi bekymrer oss over blir det aldri noe av.