Usikkerhetens visdom

           

             Ha tro på de som søker sannheten,

             tvil på de som finner den.

                                                   André Gide

 

 

              Det jeg tenker på her er at sannheten kan ha mange fasetter. Mennesker gjør seg opp meninger om mange ting. De skaper seg et trosystem, hvor noen tviholder på et bestemt Gudsbilde, mens andre er overbevist om at ingen Gud eller høyere makter finnes. Noen har politiske overbevisninger eller stereotypier som ingen motargumenter kan rokke ved.

               Folk liker vanligvis ikke å skifte mening. Har de dannet seg et bilde av hvordan verden er skrudd sammen, hva som er bra og hva som er dårlig, hvem som er venn og hvem som er fiende, så vil de helst holde fast ved det. Det kan være ubehagelig å innrømme at man har tatt feil.

               Når folk er skråsikre i sine meninger, er de lite åpne for motargumenter og søker kun bekreftelse for det de selv tror på.

               Det er ikke alt vi kan vite. Ofte kan det være nyttig å lytte til meningsmotstandere, og selv om vi ikke er enige i alt, kan det komme fram noen nye synspunkter som vi ikke har tenkt på. Det viktigste er at vi er åpne og nysgjerrige og villige til å lytte. På denne måten kan vi få nye innsikter, og vi kan lære noe nytt både om andre og om oss selv. Vi kan prøve å møte andre med et åpent sinn, gå i dialog i stedet for å gå «i strupen på» hverandre. Det er ikke alltid enkelt, men jeg tror det er klokt.

              Vi tilegner oss kunnskaper, meninger og holdninger fra mange ulike kilder, og ikke alle er like «sanne» eller troverdige. Men det er lov å tvile. Det er lov å stille spørsmålstegn ved ting vi har lært eller blitt fortalt, og det er lov å skifte mening. Jeg tror det ligger en visdom i det å stille seg åpen og undrende, å kunne si til seg selv at «dette vet jeg ikke» eller «dette er det jeg tror, men det er fullt mulig at jeg tar feil». Jeg «eier» ikke sannheten, og det tror jeg heller ingen andre gjør. Det er viktig å tilegne seg kunnskap, men like viktig er det å være kritisk til det vi leser, hører eller blir fortalt. Å gjøre seg opp bastante meninger, skaper splittelse heller enn forening. Skråsikkerhet er ikke særlig tillitvekkende bortsett fra hos meningsfeller.

              Når det er sagt, så tror jeg også det er viktig at vi lærer å lytte til vår egen stemme, vår intuisjon. Vi kan få mye god veiledning der, selv om det ikke er gitt at det vi tenker er sant eller riktig. Poenget er igjen at vi må kunne tillate oss å være usikre, men samtidig søkende eller undrende. Kanskje får vi opp noen svar som vi ikke hadde forventet, men det er helt greit.