Makt og avmakt

          Den virkelige faren er ikke at datamaskiner begynner å tenke som  mennesker, men at mennesker begynner å tenke som datamaskiner.

                                                                              Ukjent

              

                                                        

              Vi lever i et samfunn som blir mer og mer automatisert. Det er som vi er små brikker i et stort maskineri, teknikken har overtatt det meste, og hvis vi ikke behersker den kan vi veldig lett falle utenfor. På mange måter kan det virke som alt har blitt mer kaldt og menneskefiendtlig, og vi har blitt mer fremmedgjort overfor hverandre. Jeg tenker blant annet på vår mulighet til kontakt med mennesker ansatt i offentlige etater eller i større private kjeder. Å skulle ta en telefonsamtale for å løse et problem eller gjøre en avtale, er ikke lenger så enkelt. Ofte blir vi møtt av automatiske telefonsvarere som gir oss valg mellom diverse tastetrykk, bare for å høre at det er lang kø og vi må belage oss på å vente. Når vi så har sittet tålmodig og ventet i ti, femten eller tyve minutter, vil mange av oss gi opp og håpe at køen skal bli kortere ved neste besøk. Det er forresten noe merkelig med disse køene. For noen år siden, da henvendelser fortsatt ble betjent manuelt, var det sjelden snakk om lange ventekøer når vi skulle ha tak en person. I verste fall var telefonen opptatt, og kanskje til og med var der en på vent, men da var det jo bare å ringe tilbake om noen minutter. Forstå det den som kan.

              En annen ting som kan være frustrerende, er det å skulle klage på varer eller tjenester. I noen av de store butikkjedene kan du ikke ringe direkte til filialen hvor du har kjøpt varen eller fått utført tjenesten. Hvis du bor i Kristiansand eller på Voss, havner du kanskje i Oslo eller Bergen eller hvor nå hovedkontoret måtte være plassert. Kanskje bor du noen mil ifra den aktuelle butikken eller serviceverkstedet, og kanskje medbringer du den nye PC´en som ikke virker som den skal, bare for å få høre at det ikke er noen tilgjengelige på datasupportavdelingen akkurat den dagen, du får komme tilbake en annen dag. Siden det er umulig å ringe for å sjekke ut dette på forhånd, kan det bli mange slike bomturer, og her snakker jeg ut fra erfaring.

              Når vi opplever slikt, kan det være fristende å skjelle ut kundebehandleren vi omsider får kontakt med og legge all skyld på ham eller henne. Men nå har det jo seg slik at de som regel bare er små brikker i et større spill. De fleste vil nok gjerne gjøre sitt beste, men føler seg maktesløse og har ikke mye å stille opp med, selv om de strekker seg så langt de kan.

              Nei, det kan ikke være lett å være i serviceyrker og hele tiden føle at man ikke strekker til, og samtidig bli utskjelt på det groveste. Det er vanskelig å være forbruker og å føle at du ikke når fram, å føle avmakt og frustrasjon, men kanskje kan vi trenge å rette sinnet og frustrasjonen dit den hører hjemme. Det er sjelden de som er satt til å utføre oppgavene som sitter med makta. Det er ikke de som lager reglene, de har bare å utføre ordrene. Jeg tenker også på de stadige omstillingene i arbeidslivet, som gjør at folk blir overarbeidet og føler at de kommer til kort. Ofte medfører det sykemeldinger i fleng, og de som blir igjen blir enda mer overarbeidede, enda mer utskjelte og upopulære blant almennheten, og det hele blir en ond sirkel. Problemet er ofte at de har lite de skulle ha sagt. De er avhengig av å ha en jobb og en inntekt, de må bare tilpasse seg, og det medfører at servicen blir dårligere og dårligere.

              Jeg synes ikke det er så merkelig at det blir flere og flere sykemeldt, flere på attføring og stadig flere uføretrygdede. Kanskje er det på tide å tenke nytt. Vi må kanskje innse at vi rett og slett trenger et mer menneskevennlig samfunn; et samfunn hvor den enkelte forbruker, kunde eller ansatt blir sett og tatt på alvor som enkeltindivider, hvor vi igjen kan få anledning til å snakke med mennesker i stedet for maskiner når vi trenger hjelp til å løse et problem og at de som er satt til å yte service blir møtt med forståelse for at de ikke nødvendigvis kan lastes for alt som er galt, så lenge det er større og mektigere krefter som legger premissene.