Respekt for annerledeshet

                        Vi møtes ut fra våre likheter og utvikles ut fra våre forskjeller.

                                                                                                          Virginia Satir

 

 

 

           Vi har så lett for å sette merkelapper på folk. Merkelapper som «kriminell», «narkoman», «prostituert» osv. Det som mange glemmer, er at et hvert mennesker alltid er noe langt mer enn det problemet som de representerer. Et menneske er ikkesitt problem, enten de sliter med et psykisk, fysisk eller sosialt handicap, men er alltid noe mer; det er et individ med følelser, tanker, holdninger og verdier – og med ressurser.

           Vi har alle våre feil og mangler, men heldigvis har vi også en mengde ressurser. Alle er vi unike. Alle kan noe, ingen kan alt. Alle har vi noe å bidra med. Når det gjelder mennesker med et eller annet handicap, eller som vi definerer som handicap, så trenger de først og fremst vår respekt – ikke fordømmelse og heller ikke medlidenhet. Vi bør heller bestrebe oss på å se mennesket bak og å spørre oss selv: «Hvem er dette? Hvordan kan jeg møte ham/henne på best mulig måte, som en likeverdig person, om enn annerledes?» La oss ikke se på annerledseheten som noe mindreverdig, men heller tenke: «Det kunne vært meg, min sønn, min datter. Jeg har vært heldigere på noen områder, men mangler kanskje andre ting denne personen har.»

           Vi må unngå å sette merkelapper på mennesker ut fra et problem de sliter med. Et menneske som har et rusproblem er ikke en rusmisbruker, men et mangfoldig menneske med sammensatte egenskaper, styrker og svakheter. Det gjelder oss alle.

           En annen ting når det gjelder det med annerledeshet, er at det slett ikke trenger å være noen svakhet. Vi som kaller oss mer eller mindre normale, handler ikke alltid på en sunn og reflektert måte i forhold til de utfordringer vi møter. Som regel handler vi ut fra det som forventes av oss, ikke på grunnlag av nøye gjennomtenkte vurderinger. Vi er oppvokst i en bestemt kultur med bestemte regler og normer og en religion som de fleste bekjenner seg til eller iallfall godtar de ritualene som hører med. I andre kulturer er det helt andre regler som gjelder, andre religioner og ritualer, og disse er like naturlige for mennesker som er oppvokst der som de kan virke unaturlige og rare for oss. Vi har lett for å dømme alt som er annerledes som noe mindreverdig. Men det kan like godt være en styrke. Store kunstnere, oppfinnere eller andre geniale personer som verden har fostret, er ikke slike som har fulgt den gylne middelvei eller lyttet til folkemeningen. Derimot har de våget å tenke anderledes, har gått sine egne veier, brutt barrierer. Mange har blitt miskjent og latterliggjort i første omgang; flere har ikke blitt anerkjent før etter sin død.

           Det som er flott er at vi alle er unike. Vi kan ha gode eller mindre gode egenskaper, ulike talenter, styrker og svakheter. Men noe bra finnes det i oss alle, så utfordringen må være at vi i stedet for å fordømme, bidrar til å dyrke fram det positive i hverandre.