Å våge

 

                                   Å våge er å miste fotfestet for en stund,

                                   å ikke våge er å miste seg selv.

 

 

               Vi mennesker er vanedyr. Vi er redde for å bevege oss utenfor de kjente sirklene. Ofte er vi besatt av trygghet eller det vi innbiller oss er trygt, det vil si det kjente. Vi kan kjede oss omtrent til døde i en jobb som betyr lite for oss. Vi kan holde ut i et håpløst ekteskap, kanskje med en alkoholisert eller voldelig partner, fordi det å bryte ut er å gå inn i det farlige ukjente. Vi kan ha mange drømmer som vi lar være å realisere – å reise, skrive en bok, starte eget firma, for å nevne noen eksempler. «Men hva om vi mislykkes», tenker vi. «Det er best å holde seg til det kjente, kjedelig kanskje, men trygt.» Men om vi mislykkes, hva så? Da har vi iallfall gjort et forsøk, og vi har gjort en erfaring. Forhåpentligvis har vi lært noe av våre feil, uten at vi derved lar være å ta nye sjanser. For skal vi vokse og utvikle oss i dette livet, må vi ta noen sjanser. Vi må våge å ta spranget ut i det ukjente.

                Livet er aldri trygt. Det er alltid fyllt med risiko; ingen av oss vet hva som kan skje i morgen. Frykten hindrer oss i å leve ut våre fulle potensialer som mennesker. Det gjelder nok til en viss grad oss alle, men noen er flinkere til å handle på tross av frykten og oppnår derfor mer enn de ellers ville ha gjort. Jeg foreslår at vi begynner med å fokusere mer på våre muligheter enn på de begrensingene vi vanligvis er opptatt av. Vi tar i bruk utallige unnskyldninger for å la være å handle; vi har ikke råd, vi er for gamle, vi har familie å ta hensyn til, og så videre i det uendelige. Noen av disse begrensningene kan være reelle nok, men som oftest finnes det løsninger vi ikke ser, eller ikke ønsker å se.

              Hvis vi fokuserer sterkt på et ønsket mål, noe vi virkelig ønsker å realisere, så vil ofte ting legge seg til rette for oss. Det gjelder å ha ører og øyner oppe, å se mulighetene der de finnes og å bruke dem. Vi kan begynne å se på de hindringene vi møter på veien som viktige utfordringer eller som gaver som er gitt oss for at vi lettere skal kunne vokse og utvikle oss videre.

              Det er risikofyllt å være menneske. Vi kan ikke unngå til tider å oppleve smerte og nederlag samme hvor forsiktige vi er. Det eneste vi kan oppnå ved å ikke prøve noe nytt er et mer kjedelig og innholdsløst liv, et liv i stagnasjon uten bevegelse og rytme. Kanskje vil vi sitte igjen med sorg og anger fordi vi ikke våget å handle mens vi ennå hadde muligheten. Livet ble ikke det vi hadde håpet og ønsket.

              Det er aldri for sent å foreta nye valg. Det vil alltid finnes begrensninger, og vi har ikke alltid muligheten til å foreta oss alt det vi kunne ha ønsket, men samtidig finnes der alltid andre muligheter. Spør deg selv: «Hvem er jeg, hva vil jeg og hva kan jeg?» og prøv deretter å handle i tråd med dette. Våg å ta spranget ut i det ukjente; det kan være skremmende og noen ganger smertefullt, men gevinsten kan være vel verdt det. Det handler nemlig om å ta i bruk våre potensialer så godt vi kan, og selv om vi kan risikere å gå på en smell iblant, er sjansen større for at vi vi ende opp som mer tilfredse og autentiske mennesker.

 

 

 

 
 

K