Å bli sett

 

                 Den verste synd mot våre medmennesker er ikke å hate dem,

                men å være likegyldige ovenfor dem – det er   umenneskelighetens                 vesen.

                                                                          George Bernhard Shaw

 

            De fleste av oss har behov for å bli sett. Det finnes naturligvis situasjoner der vi kunne ønske vi var usynlige, hvis vi av en eller annen grunn skammer oss over noe eller føler oss ille til mote. Men opplevelsen av å bli sett er nok oftest positiv, og knyttes da gjerne til det å føle seg verdsatt, å bli forstått eller akseptert. Følelsen av å bli oversett, som er det motsatte, kan være vond. Da blir du ikke regnet med, du teller ikke, du er et null. Vi ser oss selv i stor grad gjennom andres blikk og andres reaksjoner. Når andre sier noe pent om meg og viser at de verdsetter meg, er det lettere for meg å verdsette meg selv. Når noen kritiserer meg, kaller meg klønete eller lignende, vil jeg lett se meg selv som klønete. Men kanskje det aller verste er å bli oversett, å ikke bli regnet med.

           Vi er mange som har hatt en opplevelse av å ikke ha blitt sett i barndommen, og det har gjerne satt sine spor. Selvtilliten kan være dårlig, vi kan ha blitt innadvendte og usikre eller vi sliter med skam og har tendens til å gjøre oss usynlige. Det kan også medføre at vi har vanskelig for å se oss selv, eller vi ser et forvrengt bilde av oss selv. Når vi er barn har vi liten makt og få valgmuligheter. Vi er avhengige av de voksne, stoler på de voksne - vi tror at det bilde de danner seg av oss er det riktige. Hvis de ikke legger merke til oss eller hører på det vi har å si, kan vi ikke være viktige.

           I voksen alder har vi andre muligheter. Vi vet at voksne kan ta feil, at vi kanskje er helt annerledes enn vi har blitt fortalt at vi er. Vi kan stille oss selv spørsmål som «Hvordan ønsker jeg å bli sett eller oppfattet?» eller «Hvem er jeg egentlig? og «Hvordan kan jeg svare på denne kritikken? Er den berettiget?» Vi er alle fri til å velge respons i enhver situasjon. Jeg kan velge å bli sint eller såret, jeg kan gå i forsvar og komme med motbeskyldninger mot den andre, eller jeg kan velge å reagere helt motsatt, slik som å takke den andre for at hun har vist meg en side ved meg selv som jeg ikke har vært meg bevisst.

           Alle har vi en tendens til å projisere våre uønskede sider ut på andre, om enn i større eller mindre grad. Kanskje har jeg rett når jeg beskylder Per for å være lat, men det jeg ikke liker å innrømme, er min egen tendens til latskap. Jo sterkere jeg irriterer meg over andre, noe de gjør eller sier, en egenskap eller væremåte, desto mer sannsynlig er det at jeg i den andre møter noe i meg selv som jeg ikke ønsker å se. Den sveitsiske psykiateren C.G. Jung kaller dette for skyggen. Disse uønskede aspektene eller skyggesidene ved oss selv, kan dukke opp i drømmer i form av symboler – det kan være skremmende dyr som forfølger oss eller et menneske av samme kjønn med karaktertrekk som vi oppfatter som usympatiske. ³

           Å bli sett av andre som den jeg er, er altså noe annet enn å bli sett som den jeg ønsker å være. I det siste tilfellet tar jeg på meg en maske og spiller en rolle som ikke gir uttrykk for den jeg faktisk er. Og dersom jeg blir gjennomskuet, kan jeg bli sint eller såret – jeg liker ikke de karaktertrekkene som tillegges meg, jeg vil ikke være slik. Men jeg er den jeg er. Hvis jeg kan lære å se meg selvog å legge bort alle illusjonene, først da har jeg mulighet til å forandre på det jeg ikke liker og jeg kan begynne å leve ut mitt innerste vesen.

 

³ Crowley, Vivanne s.110