Frihet til å velge

 

                        Frihet er hva du gjør med det som er blitt gjort med deg.

                                                                                                 Jean Paul Sartre

 

          Hvor frie er vi som mennesker? Finnes det grader av frihet? Kan vi påvirke skjebnen med våre handlinger eller er alt forutbestemt? Slike spørsmål har opptatt filosofer gjennom årtusener. Her er jeg først og fremst opptatt av frihet i tilknytning til valg. Den franske filosofen Jean Paul Sartre skrev mye om degtte, og et av hans mest berømte utsagn er at mennesket er dømt til å være fri. Hva mente han så med det?

           Ifølge Sartre kan ikke mennesker la være å foreta valg – det er noe vi gjør hele tiden, og våre valg er alltid i en viss forstand frie. Jeg kan ikke påvirke alt som skjer verken med meg eller i verden generelt, men jeg kan velge hvordan jeg vil reagere på det som skjer. Sartre mener også at vi velger våre følelser.

           Jeg tror Sartre har rett i det meste av det han sier. Vi velger i stor grad våre følelser, vi velger hvilke tanker vi vil fokusere på og hvordan vi skal reagere på det som skjer med oss. Selv vil jeg nok ta et lite forbehold når det gjelder de umiddelbare, spontane følelser og reaksjoner. For å kunne velge tror jeg vi trenger en viss avstand mellom det som påvirker oss eller får oss til å velge og våre reaksjoner. I dette mellomrommet ligger tankene. Tankene våre skaper følelser. Tanker som gjentar seg og gjentar seg, skaper inngrodde tankemønstre som kan være vanskelige å endre. Men de lar seg endre, og da handler det først og fremst om bevissthet. Ved å fokusere og bli bevisst på disse vanemessige tankene, legge merke til i hvilke situasjoner de oppstår og hvilke følelser de skaper, kan vi velge å tenke annerledes og derved reagere annerledes. Hvis jeg vanligvis reagerer med sinne når noen kritiserer meg og min umiddelbare reaksjon er å svare med samme mynt, kan jeg begynne med å se på hva jeg faktisk gjør, hva jeg tenker i slike situasjoner og hvilke følelser disse tankene framkaller i meg. kan jeg velge å tenke annerledes: «Er det nå nødvendigvis sånn ment?» «Spiller det noen rolle hva Kari tenker om meg?» «Kan det være at det er Per som har rett?»

           I stedet for å tenke, føle og handle ubevisst som vi vanligvis gjør, kan vi skape nye tankemønstre utfra en bevisst tilstedeværelse. Avlæring av gamle vaner er aldri helt enkelt – det vet blant annet alle vi som har sluttet å røyke. Det handler også om vilje til å endre noe vi er fortrolige med, noe som på et visst plan har fungert bra og gitt oss tilfredsstillelse. Hvis vi tar for oss eksempelet med å slutte å røyke, så bruk litt tid til å reflektere over disse tankemønstrene: «Jeg burde slutte, men det er så hyggelig å røyke i godt selskap» eller «Jeg trenger røyken for å roe nervene». Vi kan finne utallige grunner til å fortsette som før, men hvis vi virkelig ønsker å slutte, må vi velge nye tanker, som : «Jeg vil slutte å røyke fordi det er helsefarlig og har bestemt meg for å gjøre det nå» og deretter handle i tråd med dette.

           Frihet til å velge gjeler de fleste områder i livet. Når vi ser bort fra ytre tvang, finnes det ingen ting vi absolutt må. Vi ikke bo i hus eller spise mat hver dag. Alt handler om valg, men valgene vil naturligvis ha konsekvenser. De fleste av oss ønsker å leve og velger av den grunn å spise. Vi søker det behagelige framfor det ubehagelige og velger både hus og klær for blant annet å slippe å fryse.

           Noen av valgene våre er mer basert på felles normer i den kulturen vi er en del av. Vi stiller ikke spørsmål ved dem, det har aldri slått oss at vi kan velge annerledes. Men den indre tvangen, det at vi føler oss ufrie, kan være vel så sterk som den ytre. En viktig grunn til at vi holder så fast på den, er at vi tror den beskytter oss. Når vi ikke har noe valg, slipper vi å ta ansvar. Frihet og ansvar henger sammen. Ifølge Sartre prøver vi å rømme fra friheten fordi den medfører ansvar, men vi kan ikke unnslippe friheten. Følgelig kan vi heller ikke unnslippe ansvaret. Ansvaret er alltid med oss på samme måte som friheten. Vi, og bare vi alene har ansvar for våre valg.