Å skifte fokus

                           Enten gjør vi oss selv ulykkelige, eller vi gjør oss selv sterke.

                           Det krever akkurat like mye arbeid.

                                                                                       Carlos Castaneda

 

           Det er lett å fokusere på det negative. Når jeg føler meg urettferdig behandlet, når Pcen bryter sammen eller sommerværet ikke ble helt som forventet, er det lett å glemme at jeg er velsignet med nære venner, familie og gode hjelpere, at jeg har alt jeg trenger av materielle goder og mer til, og ikke å forglemme god helse og frihet til å velge på de fleste områder – noe som ikke er en selvfølge mange andre steder i verden.

           Her i Norge er vi priviligerte. Det er få som er veldig fattige, vi har gode helsetjenester og sosiale ordninger. Selvsagt forekommer det også her store forskjeller mellom de som har mest og de mest vanskeligstilte og utstøtte, men den jevne mann og kvinne har mer enn de trenger, uten at de virker spesielt lykkelige av den grunn. Av og til kan det virke som tendensen til misnøye øker proposjonalt med besittelsen av materielle goder.

           Men så er det dette med å alltid skulle tenke positivt. Bør vi det, og er det bestandig sunt for oss? Nei jeg tror ikke det, men så tror jeg samtidig at det er lett å misforstå dette om viktigheten av positiv tenkning. For det er viktig å tenke positivt. Men det er også viktig å erkjenne det negative. Alle følelser må få rom. Det blir feil å undertrykke det vi ikke liker, enten det gjelder sorg, sinne eller andre vonde følelser. Vi skal kjenne på følelser, ikke feie dem under teppet og late som de ikke finnes. Det som derimot er viktig, er at vi ikke blir hengende fast i det vonde, men at vi legger det bak oss og går videre.

           Ofte kan vi ha god grunn til misnøye. Både fattig og rik kan oppleve tragedier som alvorlig sykdom, å bli sviktet av sine nærmeste eller annet som de har liten eller ingen kontroll over. Det er naturlig å reagere med sorg og sinne eller depresjon, men å bli hengende fast i slike følelser i måneder og år uten å komme videre, er lite konstruktivt. Noe som ofte skjer, er at tankene våre danner mønstre. Vi maler og maler på det samme. Vi låser oss fast i en tanke som ofte er av negativ art. Det kan gjelde noe vi bekymrer oss for eller en hendelse fra fortiden, noe vi ikke er blitt ferdige med. Når vi gir slike tanker energi, styrker vi de negative følelsene. Vi løser ikke problemet, men gjør det derimot vanskeligere både for oss selv og i forholdet til andre.Både sorg og sinne trenger å komme til uttrykk, men når vi begynner å dyrke de negative følelsene og stadig har behov for å uttrykke hvor urettferdig livet har behandlet oss, er vi kommet inn i et usunt mønster. Det er da vi trenger å skifte fokus.

           Vi har vel alle lagt merke til hva som skjer med oss når vi omgir oss med mennesker som bestandig har noe å klage over, som alltid fokuserer på negative ting. Vi merker at det sliter på oss, at vi mister energi, føler oss tappet. Når vi fokuserer på det som er positivt, vil det motsatte skje; da får vi det bedre både med oss selv og andre.

           Tenk på alle de gode tingene du opplever hver eneste dag; at sola skinner, at du kan glede deg over vakker natur, et barns lek og spontanitet, et smil og en hyggelig bemerkning fra en fremmed, for å nevne noen av dem. Tenk på alt det du har oppnådd og på alle de mulighetene du fortsatt har til vekst og skapende utvikling. Å leve et lykkelig og meningsfullt liv er ikke betinget verken av rikdom eller god helse. Å være fattig eller syk er riktig nok ingen ønskeverdig situasjon, men jeg vil tro at «indre rikdom» og en «sunn sjel» i mange tilfeller vil være mer betydningsfullt . Det å ta i bruk sine evner, å leve ut sine potensialer innenfor de begrensninger som finnes, gir derimot mening og skaper tilfredshet for de fleste.

           Alle følelser som vi gir energi styrker vi. Vi kan velge hva vi ønsker å fokusere på. Vi kan i stor grad velge hvordan vi vil ha det. Som vi ofte har hørt, så handler det ikke så mye om hvordan en har det, men om hvordan en tar det. Og slik er det; vi kan ikke alltid velge hva som skjer med oss, men vi kan velge våre reaksjoner på det som skjer med oss. Vi kan forbanne skjebnen eller Gud eller andre mennesker, eller vi kan se på hendelsen som en mulighet til å lære noe nytt, få ny innsikt og erfaring. Slik kan vi skape et bedre liv både for oss selv og våre omgivelser.